RASEHISTORIE
Irish softcoated wheaten terrierne eksakte opprinnelse er ukjent. Besøkende på gamle utstillinger på Irland nevner terriere i alle størrelser og farger. Pa 1800-tallet ble det på folkemunne snakket om en mellomstor lys hvete farget terrier rundt Limmerick og Corkdistriktet. Man spekulerer på om wheaten terrieren er en tidlig forgjenger til irsk terrier og kerry blue terrier. Irish softcoated wheaten terrieren var den siste av disse nært beslektede hundene som ble anerkjent av den Irske Kennelklubben (1937).
Irish softcoated wheaten terrieren har holdt til på gårdene i Irland i uminnelige tider. Den ble holdt som vakthund for hjem og buskap, til utryddelse av rotter og mus og til jakt på kaniner, rev, grevling og oter, og den var en meget hardfør hund. Den var også en hen given hund som varmet sin eiers føtter.
Når wheaten terrieren fikk sitt gjennombrudd på gårdene i Irland, var måten å drive landbruk på ganske forskjellig fra i dag. Bøndene produserte alt det på gården som de trengte for å overleve. Det var en typisk flerbruksdrift, med mange forskjellige dyr og de dyrket både gress, poteter, korn, frukt og bær. Ved siden av drev de jakt på småvilt som kaniner 0.l.
I slike omgivelser trengtes en allsidig hund. Den skulle brukes som gjeter, være vakthund og holde skadedyr unna avlingene; den skulle gjøre nytte for seg på jakt og i tillegg være nøysom i matfatet. Ingen små krav til en hundeskrott, men det stopper ikke her.
Ingen på gårdene i eldre tider, verken i Irland eller andre steder, hadde tid til å trene og dressere noen hunder. Det hunden skulle gjøre, det måtte den gjøre av seg selv. Beskyttelsesinstinktet den hadde over flokken, skulle gjøre at den forsvarte småfeet mot alle angrep. Men det vanskelige var at hvis hundene var for hissige ville de angripe sau som kom i nærheten av sauene om det så var naboens sauer eller unger som forvillet seg inn.
Derfor fikk man frem i wheaten terrieren dette edle gemyttet som gjør at selv om den vill ofre alt for å beskytte hjemmet, oppfatter den alle som venner helt til det motsatte er bevist.
Selv om hunden skulle være en aktiv jakthund og utrydde skadedyr på gården, kunne den ikke være så vill av seg at den drepte hønsene og gjessene.
Med disse kravene på seg ble wheaten terrieren avlet frem, og den fungerte så godt at de overlevde som de irske bøndenes gårdshund i mange tiår. Det var faktisk omleggingen av landbruket som tilslutt tok wheaten terrieren ut av arbeidet. Når man gikk over til ensidig drift av for eksempel sau, som man da holdt i kjempestore flokker, trengte bonden mer en hund som var god til å samle sau, i motsetning til å gjete og drive dem; da ble wheaten terrieren utkonkurrert av den mye mer spesialiserte Border Collien.
Irish softcoated wheaten terrieren var avholdt for sitt overlegne gode gemytt, sin nøysomhet og at den ikke bjeffet i utide.(Den var krypskyterens beste venn). Bare de friske og lettvalpede tispene gikk i avl.